Fahai Lama (法海喇嘛 1920-1991): En åndelig fritenker

15. august 2025 Jim Klarp Master, Meditasjon,

Denne artikkelen inngår i en serie om noen av Dr. Shen Hongxuns mest betydningsfulle mestere og lærere. I første artikkel møtte vi professor Yao Huanzhi, Dr. Shens fremste Taiji-lærer. Nå retter vi blikket mot den eksentriske mesteren og åndelige fritenkeren, Fahai Lama.

(You can find the English version of this article at the bottom of the page)

(Bilde av en 32 år gammel Fahai Lama)

For å forstå noen av røttene til Dr. Shen Hongxuns lære, er det nødvendig å se nærmere på innflytelsen hans fra Fahai Lama, en figur som Dr. Shen senere beskrev som sin viktigste åndelige lærer. I motsetning til mange andre av Dr. Shens lærere, som hadde sine røtter i mer tradisjonelle Taijiquan-linjer, formidlet Fahai Lama en syntese av tibetansk Vajrayana, Chan-meditasjon, daoistisk indre alkymi og praktisk energiarbeid.

Alt tyder på at Dr. Shen først møtte Fahai Lama i Shanghai i svært ung alder; familien tillot ham imidlertid ikke å begynne å studere med ham. Det var først på 1970-tallet at Dr. Shen Hongxun begynte å studere hos Fahai Lama og senere ble fullt innviet i Karma Kagyu-linjen som en Lama selv. Av Fahai Lama fikk han tittelen Fori Jushi (佛日居士), en poetisk tittel som betyr “Lekmannen, Buddhas sol”.

Dr. Shen Hongxun fremhevet Fahai Lama som en viktig innflytelse i utviklingen av hans egne terapeutiske qigong-metoder og Buqi-helbredelsespraksis.

“Fremfor alt må jeg takke min mester, Lama Fahai. Han lærte meg de viktige prinsippene for lydøvelser.”

– Dr. Shen Hongxun

Mange veier møtes: Sutra, Tantra, Dao og Qi

Fahai Lama (1920–1991), også kjent under sitt dharmanavn Miakong, var en kinesisk buddhist og esoterisk lærer av både tibetansk og han-kinesisk bakgrunn. Han ble født i Qinghai, i en fattig familie, trolig med en tibetansk mor og en kinesisk far. Vi vet ikke med sikkerhet hva han het før han gikk inn i klosterlivet, men én kilde forteller at etternavnet hans var La (拉)

Gjennom hele livet fikk han opplæring innen flere tradisjoner. Han studerte under zenmesteren Qu Huai (瞿怀禅师) og mottok Vajrayana-innvielser fra Gongga Rinpoche (贡嘎上师), en meget sentral skikkelse i overføringen av Nyingma- og Kagyu-lære til kinesiske utøvere.

(Fotografi av Minya Konka (Gongga-fjellet), sett fra vest, tatt av Lance Owens i 1980)

I stedet for å opprettholde et strengt skille mellom disse tradisjonene, integrerte Fahai Lama metodene deres i et enhetlig og personlig system. Han tok prinsipper fra Sutra, tibetansk tantra, Dzogchen, daoistisk qi-kultivering, udødelighetsstudier og energetisk medisin.

Han sammenlignet også det å oppnå regnbuekroppen med utviklingen av latente evner som utvikles gjennom avansert qigong-praksis.

Lyden av oppvåkning

Allered fra ung alder viste Fahai Lama usedvanlige evner som en student av buddhisme. Ifølge kilder kunne han memorere sutraer etter å ha lest dem bare én gang. Praksisen hans var intensiv: morgen, ettermiddag og kveld resiterte han og de andre munkene mantraer i tre timer av gangen, ledsaget av den rytmiske lyden fra et perkusjonsinstrument av tre, formet som en fisk.

Det var under en slik økt, imens han resiterte Amitabha-sutraen og holdt på å sovne, at han etter sigende slo hodet mot trefisken og våknet opp til sin sanne natur. Hans opplysning kom, helt bokstavelig, gjennom lyden av et slagverk.

Senere fortsatte Fahai Lama studiene sine under Gongga Rinpoche på Gongga-fjellet, der han mottok overføringer innen både Nyingma- og Kagyu-tradisjonene i tibetansk Vajrayana. Da han var atten år gammel, flyttet han til Shanghai, hvor hans praksis og undervisning fortsatte å utvikle seg.

Fra Shanghai til stillhet

Shanghai på slutten av 1930-årene, den gang beskrevet som “en by av forbløffende paradokser og fantastiske kontraster” og “den mest syndige og fargerike byen i det gamle Orienten”, var et svært utfordrende miljø for en munk å leve og praktisere i.

Allikevel arbeidet Fahai Lama der som akupunktør og det sies at han skal ha behandlet over hundre pasienter om dagen. Teknikken hans var høyst uvanlig: pasientene satt på avstand i bar overkropp, mens han holdt akupunkturnåler mellom leppene og med høyre hånd knipset hver nål direkte inn i de riktige punktene. Han ble ganske kjent i Shanghai, og suksessen hans vakte stor oppmerksomhet, men utløste også profesjonell misunnelse fra andre leger. Han forutså mulige problemer og valgte derfor å forlate klinikken og trekke seg bort fra offentlig medisinsk praksis.

Etter å ha forlatt Shanghai, slo Fahai Lama seg ned i Tianmu-fjellene, nærmere bestemt ved et tempel på Yu Wang Ping utenfor Hangzhou. Tempelet, som opprinnelig ble bygget av Longmen-daoister, ble nå hans bosted og sted for praksis. Livet der var enkelt, og han levde alene i lange perioder, særlig etter starten på Kulturrevolusjonen da daoistmunkene forlot stedet.

Den gale lamaen med den svarte hatten og hans skjulte mantra

Fahai Lama var kjent for en ukonvensjonell og tidvis eksentrisk undervisningsstil, preget av humor og avvik fra normene. Fortellinger fra studentene hans beskriver metodene som uforutsigbare og ofte utfordrende i forhold til vanlige forventninger til buddhistisk eller daoistisk undervisning. Denne tilnærmingen kan sammenlignes med så kalte “crazy wisdom” (gal visdom) tradisjoner som finnes i enkelte tibetanske og Chan-linjer.

For å unngå forfølgelse fra myndighetene under Kulturrevolusjonen, tok Fahai Lama på seg rollen som en gal mann. Han vandret igjennom gatene iført en svart hatt og med et svart flagg, mens han av og til sang en tilsynelatende meningsløs, mantraaktig frase idet han gikk i et særegent fram-og-tilbake-gangmønster. Denne oppførselen gjorde det mulig for ham å praktisere helt uforstyrret.

«Jeg elsker deg, du elsker ikke meg.»

– Fahai Lamas tilsynelatende meningsløse frase. Var dette i virkeligheten et mantra i forkledning?

Senere, da nysgjerrige studenter spurte ham ut om denne perioden, svarte han: «Ja, jeg praktiserte galmanns meditasjon. Det tilsvarer et svært høyt nivå innen meditasjon.»

Det er imidlertid uklart om denne henvisningen til at han bar en svart hatt under sin «gale» meditasjonspraksis har noen direkte forbindelse til “svart hatt” (black hat) i Karma Kagyu-tradisjonenen.

Den mystiske Lama Mimi (喇嘛咪咪)

I Kina blir der noen ganger sagt at før man blir til en katt, så må man ha vært en munk i sju liv. Det sies også at katter er eksperter på meditasjon fordi de mediterer hele dagen lang, med øynene halvåpne, samtidig som de konstant maler et vibrerende kosmisk mantra.

Fahai Lama hadde en slik “lama-katt”, en katt ved navn Mimi, som han støtt og stadig snakket om. Fahai Lama insisterte på at Mimi skulle følge den samme vegetariske dieten som munkene. Men Mimi, som alltid hadde hatt en forkjærlighet for fisk, hadde andre planer; hun fant ofte på smarte løsninger for å bryte klosterets kostholdsregler. En gang ble hun tatt på fersk gjerning etter å ha spist opp en slange. Da to munker løp for å rapportere denne skandalen til Fahai Lama, trakk han bare på skuldrene og svarte tørt: ”Jeg har ikke sett noe.”

Mimi er det perfekte beviset på at opplysning ikke alltid bærer munkekapper. Noen ganger har den pels, hoggtenner og smaken for kjøtt.

Tempelet til de tusen Buddhaer

Etter Kulturrevolusjonen gjenopptok Fahai Lama undervisningen sin. Munker, nonner og lekfolk fra Shanghai, Hangzhou og andre regioner kom for å studere med ham på Yu Wang Ping, hvor han uformelt opprettet et lite læringssenter. På grunn av begrenset plass, bodde og praktiserte både menn og kvinner i samme hall, kun adskilt av gardiner, noe som var en høyst uvanlig ordning i kinesisk-buddhistisk klostertradisjon.

I 1984 uttrykte Fahai Lama et ønske om å bygge et nytt tempel på Yu Wang Ping, som han kalte “tempelet til de tusen Buddhaer”. Ifølge kilder, da han ble spurt om hvordan et slikt prosjekt skulle finansieres, svarte han enkelt: “Pengene vil komme. Ikke bekymre deg om det.” Finansieringen kom senere fra givere i Amerika, akkurat slik han hadde forutsagt. Lama Fahai tegnet personlig både tempelet og en av dets sentrale Buddha-statuer. Byggingen startet i 1987, og tempelet sto ferdig i 1991, kort tid før hans død.

Selv om leveforholdene ved tempelet forble enkle og sparsomme, kom studenter både fra Kina og fra utlandet for å studere hos ham i de siste årene av livet hans.

(Fahai Lama sammen med en av sine kvinnelige disipler)

Hellig og humoristisk: Arven etter en lattermildt Lama

Fahai Lama var kjent for sin åpenhet overfor kvinnelige praktikanter på en tid da mange buddhistiske lærere fortsatt insisterte på streng adskillelse. I hans fellesskap delte munker, nonner og lekfolk både praksishaller og boligkvarterer, et tydelig symbol på hans ikke-sekteriske og inkluderende tilnærming.

Når han underviste, fortalte Fahai Lama ofte morsomme vitser, og han likte spesielt godt å få nonnene til å le. Denne lettsindige tilnærmingen ga av og til nykommere inntrykk av at han “ikke var seriøs nok”, men mesteren forklarte: “De er jo unge jenter. Hvis du ikke lar dem le og slappe av litt hver dag, så vil psyken og qi-en deres lett ta skade.”

Han tullet til og med om livet som eneboer: “Da jeg bodde i hulen på Gongga-fjellet, spiste alle to måltider om dagen og ett om natten. Mens jeg spiste tre måltider om dagen og sov hele natten.”

Etter Fahai Lama sin død i 1991, ble nonnefellesskapet oppløst. I en tid etter ble klosteret voktet av en gammel munk sammen med noen få lekfolk som tok seg av minnestupaen, bygget for å bevare Fahais relikvier.

Nå kan vi bare håpe at tempelet fortsatt står sterkt som et vitnesbyrd om Fahai Lamas monumentale prestasjoner. Og vi kan også håpe at det fortsatt bærer med seg minnet og ånden til fritenkeren som levde etter sine egne regler.

Selv om det fortsatt er uvisst når eller fra hvem han fikk navnet “Fahai Lama”, sier selve navnet mye: “Fahai” refererer til en disippel av den sjette patriarken Huineng, mens “Lama” betegner en tantrisk linjeholder. Denne dualiteten speiler hans unike syntese av tradisjoner.

I dette navnet, akkurat som i hans liv, møtes Chan og Tantra, humor og disiplin, uten å stå i motsetning til hverandre.

Skrevet av -Lars Sparby, 15.08.2025-

English version

Fahai Lama (法海喇嘛 1920-1991): A Spiritual Maverick 1.3

This is part of an article series about some of Dr. Shen Hongxun’s most significant masters and teachers. The first article introduced Professor Yao Huanzhi, Dr. Shen’s foremost Taiji teacher. In this next installment, we turn our attention to the spiritual maverick and eccentric master, Fahai Lama.

(Photo of a 32 year old Fahai Lama)

In order to understand the roots of Dr. Shen Hongxun’s teaching, it is necessary to examine the influence of Fahai Lama, whom Shen later identified as his most important spiritual teacher. Unlike many of Shen’s other teachers rooted in traditional Taijiquan lineages, Fahai Lama provided a synthesis of Tibetan Vajrayana, Chan meditation, Daoist internal alchemy, and applied energy work. By all accounts, Dr. Shen encountered Fahai Lama in Shanghai at a very young age; however, his family did not allow him to start studying with him. It wasn’t until the 1970s that Dr. Shen Hongxun began studying with Fahai Lama and was later fully initiated into the Karma Kagyu lineage as a Lama himself. From Fahai Lama, he was given the title Fori Jushi (佛日居士), a poetic title meaning “The Layman Sun of Buddha.”

Dr. Shen Hongxun credited Fahai Lama as a key influence in his development of therapeutic qigong methods and Buqi healing practices.

“Most of all I have to thank my master, Lama Fahai. He taught me the important principles of sound exercises.”

– Dr. Shen Hongxun

The Many Paths Meet: Sutra, Tantra, Dao and Qi

Fahai Lama (1920-1991), also known by his Dharma name Miakong, was a Chinese Buddhist and esoteric teacher of Tibetan and Han origin. He was born in Qinghai, into a poor family, probably to a Tibetan mother and a Chinese father. We don’t know for certain what he was called before his monastic life, however, one source tells us that his surname was La (拉). Throughout his life he received training across several traditions. He studied under Zen Master Qu Huai (瞿怀禅师) and received Vajrayana empowerments from Gongga Rinpoche (贡嘎上师), a significant figure in the transmission of Nyingma and Kagyu teachings to Chinese practitioners.

(Photograph of Minya Konka (Mountain Gongga), seen from the west, taken by Lance Owens in 1980.)

Rather than maintaining a rigid separation between these traditions, Fahai Lama synthesized their methods into a unified personalized system, drawing on principles from Sutra, Tibetan Tantra, Dzogchen, Daoist qi cultivation, immortality studies, and energetic medicine. He also compared the act of attaining the rainbow body with the development of latent functions cultivated through advanced qigong practice.

The Sound of Awakening

From an early age, Fahai Lama displayed exceptional abilities as a student of Buddhist practice. According to accounts, he was able to memorize sutras after reading them only once. His training was intensive: three times a day, morning, afternoon, and evening, he and his fellow monks would recite mantras for three hours at a time, accompanied by the rhythmic beating of a wooden fish. It was during one such session, while he was chanting the Amitabha Sutra and starting to fall asleep, that he reportedly struck his head against the wooden fish and awoke to his true nature. His enlightenment, quite literally, came through a blow of sound. Later, Fahai Lama continued his studies under Gongga Rinpoche on Gongga Mountain, receiving transmissions in both the Nyingma and Kagyu traditions of Tibetan Vajrayana. By the time he was eighteen, he relocated to Shanghai, where his practice and teachings continued to evolve.

From Shanghai to Solitude

Shanghai in the late 1930s, described at the time as “a city of amazing paradoxes and fantastic contrast” and “the wickedest and most colorful city in the old Orient,” was a challenging environment for a monk to live and practice. Nevertheless, Fahai Lama worked there as an acupuncturist and reportedly treated over one hundred patients per day. His technique was highly unconventional: patients sat bare-chested at a distance while he held acupuncture needles between his lips, flicking each needle directly into the appropriate points with his right hand. He became quite famous in Shanghai, and his success attracted widespread attention but also provoked professional jealousy from other doctors. Anticipating possible complications, he chose to leave the clinic and withdrew from public medical practice. After leaving Shanghai, Fahai Lama settled in the Tianmu Mountains, specifically at a temple on Yu Wang Ping near Hangzhou. The temple, originally built by Longmen Daoists, became his residence and practice place. Life there was ascetic; he lived alone for extended periods, especially after the onset of the Cultural Revolution, when the Daoist monks departed.

The Crazy Lama with the Black Hat and His Hidden Mantra

Fahai Lama was known for an unconventional and at times eccentric teaching style, characterized by humor and nonconformity. Accounts from his students describe his methods as unpredictable, often challenging standard expectations of
Buddhist or Daoist instruction. This approach might be compared to the “crazy wisdom” tradition found in certain Tibetan and Chan lineages. In order to avoid persecution from authorities during the Cultural Revolution, Fahai Lama adopted the appearance of a madman, walking the streets with a black hat and a black flag, sometimes singing a seemingly nonsensical mantra-like phrase while performing a distinctive back-and-forth walking pattern. This behavior allowed him to practice undisturbed.

“I love you, you don’t love me.”

– Fahai Lama’s seemingly nonsensical phrase. Was this in fact a mantra in disguise?

Later, when curious students questioned him about this time, he answered: «Yes, I practiced crazy meditation. It corresponds with a very high level in meditation». However, it remains unclear whether the reference to him wearing a black hat
during his “crazy” meditation practice is directly related to the Karma Kagyu “Black Hat” tradition.

The Mystery of Lama Mimi (喇嘛咪咪)

In China, it is sometimes said that before becoming a cat, one must be a monk for seven lifetimes. It is also said that cats are expert meditators because they meditate all day long, with their eyes half-open, continuously purring what sounds
like a vibrating cosmic mantra. Fahai Lama had such a lama-cat, a cat named Mimi, which he talked about all the time. Lama Fahai insisted that Mimi follow the same vegetarian rules as the monks. But Mimi, ever the fish lover, had other ideas; she regularly found clever ways to break the monastery’s dietary code. Once, she was caught red-pawed, having devoured a snake. When two monks rushed to report the scandal to Fahai Lama, he merely shrugged and replied dryly, “I didn’t see anything.”
Mimi is perfect proof that enlightenment doesn’t always wear robes. Sometimes, it has fur, fangs, and a taste for meat.

The Temple of a Thousand Buddhas

Following the Cultural Revolution, Fahai Lama resumed teaching. Monks, nuns, and lay students from Shanghai, Hangzhou, and other regions came to study with him at Yu Wang Ping, where he informally established a small training center. Due
to limited living space, men and women practiced and slept in the same hall, separated only by curtains, an unusual arrangement in the history of Chinese Buddhist monastic practice. In 1984, Fahai Lama expressed his wish to build a new temple on Yu Wang Ping, which he called “The Temple of a Thousand Buddhas.” According to accounts, when asked how such a project would be funded, he simply replied, “The money will come. Don’t worry.” The funding later arrived from donors in America, exactly
as he had predicted. Lama Fahai personally designed both the temple and one of its central Buddha statues. Construction began in 1987, and the temple was completed in 1991, shortly before his death. Although living conditions at the temple remained simple and austere, students came from both China and abroad to study with him in the final years of his life.

Sacred and Silly: The Legacy of a Laughing Lama

(Fahai Lama with one of his female disciples)

Fahai Lama was renowned for his openness toward female practitioners at a time when many Buddhist teachers insisted on strict separation. His community of monks, nuns, and laypeople all shared practice halls and living quarters, a striking
symbol of his nonsectarian and inclusive approach. When teaching, Fahai Lama would often tell funny stories, and he particularly enjoyed making the nuns laugh. This lighthearted approach sometimes left newcomers with the impression that he was “not serious enough,” but the master explained: “After all, they are young girls. If you don’t let them laugh and relax every day, their psychology and qi will be easily impaired.”

He even joked about his life as a hermit: “When I lived in the cave on Gongga Mountain, everyone ate two meals a day and one meal at night. Only I ate three meals a day and still slept through the night.” After Fahai Lama died in 1991, the community of nuns dispersed. For a time, the monastery was guarded by an old monk and a few lay devotees who cared for the commemorative stupa built to preserve Fahai’s relics. One may only hope that the temple still stands strong today as a testament to
Fahai Lama’s monumental achievements. And may we also hope that it carries the memory and spirit of a spiritual maverick who lived by his own rules. While it remains unclear when or from whom he received the name “Fahai Lama,” the name itself is telling: “Fahai” evokes a disciple of the Sixth Patriarch Huineng, while “Lama” denotes a tantric lineage holder. This duality mirrors his unique synthesis of traditions. In this name, as in his life, Chan and Tantra, humor and discipline, seemed to meet
without contradiction.

Written by -Lars Sparby, 15.08.2025-

Books:

The Zen of Tantra: Tibetan Great Perfection in Fahai Lama’s Chinese Zen Monastery by Monica Esposito

Il Qigong, la nuova scuola taoista delle cinque respirazioni by Monica Esposito

Shanghai Tai Chi: The Art of Being Ruled in Mao’s China by Hanchao Lu

Spontaneous Movement for Health and Happiness by Dr. Shen Hongxun

Articles:

In Memory of Guru Fahai by Chen Bing

BUQI Institute Newsletter Vol. 1 Nr. 1 January 1995

BUQI Institute Newsletter Vol. 1 Nr. 2 June 1995

BUQI A Newsletter of Qigong and Taiji January 1998

Websites: