Fahai Lama (法海喇嘛 1920-1991): En åndelig fritenker

15. august 2025 Jim Klarp

Denne artikkelen inngår i en serie om noen av Dr. Shen Hongxuns mest betydningsfulle mestere og lærere. I første artikkel møtte vi professor Yao Huanzhi, Dr. Shens fremste Taiji-lærer. Nå retter vi blikket mot den eksentriske mesteren og åndelige fritenkeren, Fahai Lama.

(English version of this article will follow, very soon)

(Bilde av en 32 år gammel Fahai Lama)

For å forstå noen av røttene til Dr. Shen Hongxuns lære, er det nødvendig å se nærmere på innflytelsen hans fra Fahai Lama, en figur som Dr. Shen senere beskrev som sin viktigste åndelige lærer. I motsetning til mange andre av Dr. Shens lærere, som hadde sine røtter i mer tradisjonelle Taijiquan-linjer, formidlet Fahai Lama en syntese av tibetansk Vajrayana, Chan-meditasjon, daoistisk indre alkymi og praktisk energiarbeid.

Alt tyder på at Dr. Shen først møtte Fahai Lama i Shanghai i svært ung alder; familien tillot ham imidlertid ikke å begynne å studere med ham. Det var først på 1970-tallet at Dr. Shen Hongxun begynte å studere hos Fahai Lama og senere ble fullt innviet i Karma Kagyu-linjen som en Lama selv. Av Fahai Lama fikk han tittelen Fori Jushi (佛日居士), en poetisk tittel som betyr “Lekmannen, Buddhas sol”.

Dr. Shen Hongxun fremhevet Fahai Lama som en viktig innflytelse i utviklingen av hans egne terapeutiske qigong-metoder og Buqi-helbredelsespraksis.

“Fremfor alt må jeg takke min mester, Lama Fahai. Han lærte meg de viktige prinsippene for lydøvelser.”

– Dr. Shen Hongxun

Mange veier møtes: Sutra, Tantra, Dao og Qi

Fahai Lama (1920–1991), også kjent under sitt dharmanavn Miakong, var en kinesisk buddhist og esoterisk lærer av både tibetansk og han-kinesisk bakgrunn. Han ble født i Qinghai, i en fattig familie, trolig med en tibetansk mor og en kinesisk far. Vi vet ikke med sikkerhet hva han het før han gikk inn i klosterlivet, men én kilde forteller at etternavnet hans var La (拉)

Gjennom hele livet fikk han opplæring innen flere tradisjoner. Han studerte under zenmesteren Qu Huai (瞿怀禅师) og mottok Vajrayana-innvielser fra Gongga Rinpoche (贡嘎上师), en meget sentral skikkelse i overføringen av Nyingma- og Kagyu-lære til kinesiske utøvere.

(Fotografi av Minya Konka (Gongga-fjellet), sett fra vest, tatt av Lance Owens i 1980)

I stedet for å opprettholde et strengt skille mellom disse tradisjonene, integrerte Fahai Lama metodene deres i et enhetlig og personlig system. Han tok prinsipper fra Sutra, tibetansk tantra, Dzogchen, daoistisk qi-kultivering, udødelighetsstudier og energetisk medisin.

Han sammenlignet også det å oppnå regnbuekroppen med utviklingen av latente evner som utvikles gjennom avansert qigong-praksis.

Lyden av oppvåkning

Allered fra ung alder viste Fahai Lama usedvanlige evner som en student av buddhisme. Ifølge kilder kunne han memorere sutraer etter å ha lest dem bare én gang. Praksisen hans var intensiv: morgen, ettermiddag og kveld resiterte han og de andre munkene mantraer i tre timer av gangen, ledsaget av den rytmiske lyden fra et perkusjonsinstrument av tre, formet som en fisk.

Det var under en slik økt, imens han resiterte Amitabha-sutraen og holdt på å sovne, at han etter sigende slo hodet mot trefisken og våknet opp til sin sanne natur. Hans opplysning kom, helt bokstavelig, gjennom lyden av et slagverk.

Senere fortsatte Fahai Lama studiene sine under Gongga Rinpoche på Gongga-fjellet, der han mottok overføringer innen både Nyingma- og Kagyu-tradisjonene i tibetansk Vajrayana. Da han var atten år gammel, flyttet han til Shanghai, hvor hans praksis og undervisning fortsatte å utvikle seg.

Fra Shanghai til stillhet

Shanghai på slutten av 1930-årene, den gang beskrevet som “en by av forbløffende paradokser og fantastiske kontraster” og “den mest syndige og fargerike byen i det gamle Orienten”, var et svært utfordrende miljø for en munk å leve og praktisere i.

Allikevel arbeidet Fahai Lama der som akupunktør og det sies at han skal ha behandlet over hundre pasienter om dagen. Teknikken hans var høyst uvanlig: pasientene satt på avstand i bar overkropp, mens han holdt akupunkturnåler mellom leppene og med høyre hånd knipset hver nål direkte inn i de riktige punktene. Han ble ganske kjent i Shanghai, og suksessen hans vakte stor oppmerksomhet, men utløste også profesjonell misunnelse fra andre leger. Han forutså mulige problemer og valgte derfor å forlate klinikken og trekke seg bort fra offentlig medisinsk praksis.

Etter å ha forlatt Shanghai, slo Fahai Lama seg ned i Tianmu-fjellene, nærmere bestemt ved et tempel på Yu Wang Ping utenfor Hangzhou. Tempelet, som opprinnelig ble bygget av Longmen-daoister, ble nå hans bosted og sted for praksis. Livet der var enkelt, og han levde alene i lange perioder, særlig etter starten på Kulturrevolusjonen da daoistmunkene forlot stedet.

Den gale lamaen med den svarte hatten og hans skjulte mantra

Fahai Lama var kjent for en ukonvensjonell og tidvis eksentrisk undervisningsstil, preget av humor og avvik fra normene. Fortellinger fra studentene hans beskriver metodene som uforutsigbare og ofte utfordrende i forhold til vanlige forventninger til buddhistisk eller daoistisk undervisning. Denne tilnærmingen kan sammenlignes med så kalte “crazy wisdom” (gal visdom) tradisjoner som finnes i enkelte tibetanske og Chan-linjer.

For å unngå forfølgelse fra myndighetene under Kulturrevolusjonen, tok Fahai Lama på seg rollen som en gal mann. Han vandret igjennom gatene iført en svart hatt og med et svart flagg, mens han av og til sang en tilsynelatende meningsløs, mantraaktig frase idet han gikk i et særegent fram-og-tilbake-gangmønster. Denne oppførselen gjorde det mulig for ham å praktisere helt uforstyrret.

«Jeg elsker deg, du elsker ikke meg.»

– Fahai Lamas tilsynelatende meningsløse frase. Var dette i virkeligheten et mantra i forkledning?

Senere, da nysgjerrige studenter spurte ham ut om denne perioden, svarte han: «Ja, jeg praktiserte galmanns meditasjon. Det tilsvarer et svært høyt nivå innen meditasjon.»

Det er imidlertid uklart om denne henvisningen til at han bar en svart hatt under sin «gale» meditasjonspraksis har noen direkte forbindelse til “svart hatt” (black hat) i Karma Kagyu-tradisjonenen.

Den mystiske Lama Mimi (喇嘛咪咪)

I Kina blir der noen ganger sagt at før man blir til en katt, så må man ha vært en munk i sju liv. Det sies også at katter er eksperter på meditasjon fordi de mediterer hele dagen lang, med øynene halvåpne, samtidig som de konstant maler et vibrerende kosmisk mantra.

Fahai Lama hadde en slik “lama-katt”, en katt ved navn Mimi, som han støtt og stadig snakket om. Fahai Lama insisterte på at Mimi skulle følge den samme vegetariske dieten som munkene. Men Mimi, som alltid hadde hatt en forkjærlighet for fisk, hadde andre planer; hun fant ofte på smarte løsninger for å bryte klosterets kostholdsregler. En gang ble hun tatt på fersk gjerning etter å ha spist opp en slange. Da to munker løp for å rapportere denne skandalen til Fahai Lama, trakk han bare på skuldrene og svarte tørt: ”Jeg har ikke sett noe.”

Mimi er det perfekte beviset på at opplysning ikke alltid bærer munkekapper. Noen ganger har den pels, hoggtenner og smaken for kjøtt.

Tempelet til de tusen Buddhaer

Etter Kulturrevolusjonen gjenopptok Fahai Lama undervisningen sin. Munker, nonner og lekfolk fra Shanghai, Hangzhou og andre regioner kom for å studere med ham på Yu Wang Ping, hvor han uformelt opprettet et lite læringssenter. På grunn av begrenset plass, bodde og praktiserte både menn og kvinner i samme hall, kun adskilt av gardiner, noe som var en høyst uvanlig ordning i kinesisk-buddhistisk klostertradisjon.

I 1984 uttrykte Fahai Lama et ønske om å bygge et nytt tempel på Yu Wang Ping, som han kalte “tempelet til de tusen Buddhaer”. Ifølge kilder, da han ble spurt om hvordan et slikt prosjekt skulle finansieres, svarte han enkelt: “Pengene vil komme. Ikke bekymre deg om det.” Finansieringen kom senere fra givere i Amerika, akkurat slik han hadde forutsagt. Lama Fahai tegnet personlig både tempelet og en av dets sentrale Buddha-statuer. Byggingen startet i 1987, og tempelet sto ferdig i 1991, kort tid før hans død.

Selv om leveforholdene ved tempelet forble enkle og sparsomme, kom studenter både fra Kina og fra utlandet for å studere hos ham i de siste årene av livet hans.

(Fahai Lama sammen med en av sine kvinnelige disipler)

Hellig og humoristisk: Arven etter en lattermildt Lama

Fahai Lama var kjent for sin åpenhet overfor kvinnelige praktikanter på en tid da mange buddhistiske lærere fortsatt insisterte på streng adskillelse. I hans fellesskap delte munker, nonner og lekfolk både praksishaller og boligkvarterer, et tydelig symbol på hans ikke-sekteriske og inkluderende tilnærming.

Når han underviste, fortalte Fahai Lama ofte morsomme vitser, og han likte spesielt godt å få nonnene til å le. Denne lettsindige tilnærmingen ga av og til nykommere inntrykk av at han “ikke var seriøs nok”, men mesteren forklarte: “De er jo unge jenter. Hvis du ikke lar dem le og slappe av litt hver dag, så vil psyken og qi-en deres lett ta skade.”

Han tullet til og med om livet som eneboer: “Da jeg bodde i hulen på Gongga-fjellet, spiste alle to måltider om dagen og ett om natten. Mens jeg spiste tre måltider om dagen og sov hele natten.”

Etter Fahai Lama sin død i 1991, ble nonnefellesskapet oppløst. I en tid etter ble klosteret voktet av en gammel munk sammen med noen få lekfolk som tok seg av minnestupaen, bygget for å bevare Fahais relikvier.

Nå kan vi bare håpe at tempelet fortsatt står sterkt som et vitnesbyrd om Fahai Lamas monumentale prestasjoner. Og vi kan også håpe at det fortsatt bærer med seg minnet og ånden til fritenkeren som levde etter sine egne regler.

Selv om det fortsatt er uvisst når eller fra hvem han fikk navnet “Fahai Lama”, sier selve navnet mye: “Fahai” refererer til en disippel av den sjette patriarken Huineng, mens “Lama” betegner en tantrisk linjeholder. Denne dualiteten speiler hans unike syntese av tradisjoner.

I dette navnet, akkurat som i hans liv, møtes Chan og Tantra, humor og disiplin, uten å stå i motsetning til hverandre.

Skrevet av -Lars Sparby, 15.08.2025-

Bøker:

The Zen of Tantra: Tibetan Great Perfection in Fahai Lama’s Chinese Zen Monastery by Monica Esposito

Il Qigong, la nuova scuola taoista delle cinque respirazioni by Monica Esposito

Shanghai Tai Chi: The Art of Being Ruled in Mao’s China by Hanchao Lu

Spontaneous Movement for Health and Happiness by Dr. Shen Hongxun

Artikler:

In Memory of Guru Fahai by Chen Bing

BUQI Institute Newsletter Vol. 1 Nr. 1 January 1995

BUQI Institute Newsletter Vol. 1 Nr. 2 June 1995

BUQI A Newsletter of Qigong and Taiji January 1998